Eld
Føydd i flammar i tida før tid
I muspellheimens gneistrande famn
Føydd til sjelas djupaste mørke
Før Audhumla urmor vakna
Når augo lyser av eit hat
Eldre enn gudar og menn
Då seer ein muspells ljos
Som ikkje mann kan temja
Den eldste kraft vil me aldri skjøna
Djupt ned i eldriket vil mann aldri rå
Sterkare enn daudens grep
Mektigare enn nomenes ljos
Klokare enn Fimbul-Tul
Meir svikfull enn Fårbautes son
Det som ein gong bar fram liv
Og gav oss vår Moder Jord
Skal venda attende i Surts flammar
Vår lekam skal brennast ved Ragnarok
Våre sjeler bindast i Frost og Eld
Fire
Born in a flames in the time before time
In the sparkling embrace of Muspellheim
Born to be your souls darked depths
Before Audhumla, our ancient mother awakened
When your eyes is glowing with hate
A hate older than both men and gods
Then you see the light of Muspell
To strong for any man to tame
The oldest force will man never understand
In the deepest domains of fire, man can never reign
Stronger than the grip of death
Mightier than the lights of Norns
Wiser than Fimbul-Tul
More betraying than the son of Faarbaute
That, who once brought forth life
And gave us Mother Earth
Shall return in the flames of Surt
Our flesh shall burn at Ragnarok
Our souls shall be united in FROST & FIRE
