skyer får et kall til å forsvinne
ropet jaller over de islagte viddene
det siste landskap av vinden som slår
og regn uten ende
du sitter i en bil
et panstret hus
og det rister
du er den siste mann
og du smiler
gress gror ikke
men blåses bort
kommer hjem på den siste dag
stemmen som hilser deg er den siste
veien som leder ut
det er den siste
og timen den siste
vi er de siste menn
og vi nyser i våre siste nys
vi bruker våre telefoner
vi ringer med vår siste tid
regner faller med de siste dråper
og dette er det siste bildet
vi skal ta
du står ute i det siste
med vindusviskere som feier over ruten
faderen ser fra den siste varde
hvis du ikke har telefon eller bil men en varde
(du for gjennom, gjennom mørke menn
har en lov av stein, og av pil en sten (?)
skal du følge fjellsidene
elvene som renner mot kysten
(du for gjennom, gjennom mørke natt
har en lov av stein, og av pil av sten (?)
du store maskinene
blir hauger i landskapet
en fugl ser den fare forbi
den plulkker seg i fjærne
snur seg ikke
helene står langs veien
i regnet
i vinden
reflekterer når lyset faller
men du har intet lys
vi går fra svart til gråengult (??)
regnet slår i mot oss
en glassvegg
det regner glass
det renner over kinnene
ned i våre åpne munner
regnet gir seg ikke, å nei
flenger huden med sine tårer
himmelen frontruter
de stod over oss
de falt
over oss
et regn
uten ende
de er kommet inn
(thenks apepusekatt for my life!!!!!!!!!!!!)
Vi står ute i det siste med vindusviskere som feier over ruten
Hvis du ikke har telefon eller bil med varme
skal du følge fjellsidene
elvene som renner langs kysten
